Norsk Fjellsenter

Det Norske Fjellsenteret er et besøkssenter for nasjonalparkene Jotunheimen, Reinheimen og Breheimen. Fjellsenteret byr på informasjon om nasjonalparkene og turer i fjellene. Man kan også lære om de ulike isbreene i regionen, besøke den arkeologiske utstillingen, se filmer fra området og besøke museumsbutikken og en egen kunstutstilling. Breenes arkeologiske utstilling forteller en spennende historie om ulike utgravinger og funn som er gjort i området etter at isen har smeltet. I butikken som ligger på museet kan man kjøpe både suvenirer og en rekke kart over ulike turer i området. Kunstutstillingen endres årlig og viser i stor grad verker av norske og utenlandske kunstnere som alle har funnet inspirasjon i den formidable naturen man finner her.

 

Hovedutstillingen

Museets hovedutstilling, “Over isen”, vil være åpen til 2018, da museet vil utvide med en langt større utstilling. Dagens utstilling tar i hovedsak for seg den historiske bruken av fjellene og isbreene. Utstillingen forteller en gripende historie om menneskene som bodde her for mange tusen år siden.

 

Samlingen
Den Norske Turistforenings samling fra Claus Helberg utgjør den største delen av samlingene på fjellmuseet. Samlingen består blant annet av arkiver og gjenstander fra den tidligste tiden av fjellturismen i området og den tidlige historien til den Norske Turistforening.

Her finner man gamle patentsøknader, bøker, reiseskildringer fra Jotunheimen og ulike donasjoner gitt til den Norske Turistforeningens gjennom 200 år. I samlingen finner man også også over tusen fotografier fra fjellene og fjellturismen i området. Bildene, som alle er tatt i perioden 1800 fram til 1960, er et flott skue i seg selv. Dagbøker, skisser og fotografier av William Cecil Slingsby er blant de mest verdifulle delene av samlingen. 

 

William Cecil Slingsby

William Cecil Slingsby levde i årene 1849-1929. Han var en engelsk fjellklatrer og utforsker fra Carleton, North Yorkshire. Han ble født i Bell Busk, nær Gargrave, Yorkshire. Slingsby besøkte Norge første gang i 1872 og ble umiddelbart forelsket i landet. Han har blitt kalt oppdageren av de norske fjell og faren til norsk fjellklatring. Anerkjennelsen stammer fra at Slingsby var den første som aktivt drev med fjellklatring i Norge og han var den første til å dokumentere sine turer opp på flere av Norges høyeste fjell. Sammen med en av Norges beste og mest anerkjente fjellklatrere Kristian Bing (1862-1935), regnes han for å ha vært en pioner i utforskningen av Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske kontinentet.

 

Skagastølstind

Av alle sine toppturer i Norge er det trolig Slingsbys tur opp på “Storen”, eller Store Skagastølstind, på 2.405 meter over havet i 1876, som har gitt han mest oppmerksomhet. Fjellet, som er det tredje høyeste i Norge, ble besteget av Slingsby som førstemann allerede i 1876. Det ble av alle ansett som umulig å klatre, men Slingsby beviste alle feil og klatret fjellet. Han hadde med seg tre andre på turen opp, men briten var den eneste som nådde toppen. De andre klatrerne ga opp på 2.100 meter. Da Slingsby bestemte seg for å krysse keiserpasset 1.500 meter over havet på ski i 1880, ble han ansett som å være mentalt ustabil.

 

Norway: the Northern Playground

Slingsby snakket varmt om Norge hvor enn han var og i løpet av livet skrev han flere bøker om sine opplevelser i den norske fjellheimen. Hans første bok om klatring i Norge “Norway: the Northern Playground”, ble først publisert i 1904 og siden i 1941. En ny utgave ble utgitt i 2003. Den så langt siste utgaven av “Norway: the Northern Playground” ble publisert i mars 2014.

 

Slingsby var æresmedlem i den Norske Turistforening, hadde fem barn, blant annet datteren Eleanor Winthrop Young, en dyktig klatrer og grunnlegger av Pinnacle Club, en klatreforening for kvinner.

 

DNT-hytter i Jotunheimen

Jotunheimen er en av Norges største turistattraksjoner og årlig besøker mange tusen området for å oppleve den flotte naturen. Sommer som vinter er Jotunheimen et vakkert skue og den Norske Turistforening har en rekke hytter i regionen.

 

Fannaråkhytta

Fannaråkhytta er Norges høyest beliggende turisthytte. Den store hytten, som driftes av den Norske Turistforening, ligger hele 2.068 meter over havet. Man kan lett ankomme hytten fra Skogadalsbøen, Sognefjellshytta, Krossbu eller Turtagrø. Jotunheimen er full av vakre topper med spektakulær utsikt og fra Fannaråkhytta kan man i rolige, hyggelige omgivelser nyte den spektakulære utsikten. Selv om den Norske Turistforening har mange hytter over hele Norge, er det ingen av dem som kan måle seg med Fannaråkhytta. Fra hytten ser man blant annet Hurrunganes tinderekker, Smørstabbreen og Jostedalsbreen. Dette er en naturopplevelse på høyt nivå og soloppgang med 360 graders utsikt over Nord-Europas høyeste fjellkjede er et skue man bare må oppleve. Hytten er naturlig nok stengt på vinterstid, men fra juni til september er hytta betjent og kan stille med sengeplass til 32 personer.

 

Fondsbuhytta

Fondsbu ligger sørvest i Jotunheimen på den gamle vakre Eidsbugarden like ved Bygdin. Fondsbu er for mange kjent via tv-serien “Fjellfolk” som gikk på NRK. Hytta har betjent turglade mennesker fra inn- og utland i over 20 år. Her er det alltid et yrende folkeliv og man sitter aldri ensom ved bordet. Fondsbuhytta holder meget høy standard og her finner man både strøm, gratis wifi, vannklosett, felles stue, en rekke soverom for to personer i tillegg til sovesal. Hytta brukes ofte til ulike arrangementer og man kan oppleve både musikk- og kulturinnslag, både annonsert og uannonsert. Gode matopplevelser er også på tilbud med fokus på lokale retter og råvarer. Fra Eidsbugarden er det uendelig med flotte turmuligheter. Turen opp til Utsikten anbefales.

 

Gjendebuhytta

Gjendebuhytta kan by på hele 119 senger, fordelt på  2- og 4-mannsrom, samt en større sovesal. Hytta ligger idyllisk til helt innerst på Gjendevatnet, midt i hjertet av Jotunheimen. Dette er den Norske Turistforenings eldste hytte og den har en historie som går tilbake til 1871. Siden har hytta blitt modernisert og utvidet en rekke ganger. Her oppe på 995 meter over havet befinner man seg i skjæringspunktet mellom enorme fjell og vakker skog. Gjendevatnet er også en yndet fiskeplass og området rundt kan by på hele 700 ulike vekster. Hytta anbefales for alle som liker fiske, vandring, plantestudier eller strandliv med bading og beachvolley.

 

Glitterheimhytta

Glitterheimhytta ligger flott til, 1.400 meter over havet. Hytta ligger i den nordlige delen av Jotunheimen og ifølge mange er dette den vakreste delene av hele Jotunheimen. Fra hytta kan man legge ut på flotte toppturer til f.eks. Glittertinden, Nautgardstinden, Memurutinden og Trollsteineggje som alle er et must for dem som “samler” på  2.000 meters topper. Glitterheim har 137 senger på tilbud. Sengene er fordelt på to- og firemannsrom, samt en større sovesal.

Hytta har varmt og kaldt vann i hovedhuset, strømaggregat og innlagt toalett og dusj. Aggregatet slås av klokken 23.00 hver kveld, så det anbefales at man har med lommelykt.

 

Skogadalsbøenhytta

Skogadalsbøen er hytta for alle som ønsker å oppleve det gamle fjellmiljøet i Jotunheimen.

Hytta ligger i flotte omgivelser ved foten av toppene Gjertvasstind og Fannaråken. Dette gjør hytta til et flott utgangspunkt for toppturer til blant annet Uranostind og Sagi. Hytta kan by på 87 senger fordelt på både to- og firemannsrom, samt felles stue og sovesal. På tilbud er også dusj, toalett, stort tørkerom og strømaggregat. Hytta er betjent av ansatte fra den Norske Turistforening, men her er også selvinnsjekking på 26 sengeplasser når hytta ikke er betjent.

 

Fjellklatring i Jotunheimen

Jotunheimen er det høyeste og uten tvil det mest berømte fjellområdet i Skandinavia. Ifølge gammel norsk mytologi bodde gudene i Åsgard, menneskene i Midgard og de slemme kjempene i Jotunheimen. De høyeste fjellene i Jotunheimen ligger i den østlige delen og har høyder på nesten 2500 meter. Selv om fjellene i Jotunheimen ikke er så høye i forhold til de i Alpene, er høydeforskjellen fra dalen til toppene betydelig da dalen ligger på mellom 400 og 1400 meter over havet. Selv om Skandinavias høyeste fjell, Galdhøpiggen og Glittertind, er å finne i østlige Jotunheimen, er både Hurrungane og Smørstabbtindane i den vestlige delen like flotte å klatre.

 

Isbreer

Jotunheimen har mange isbreer, de største av dem finnes i det vestlige området, som har flere fjell som ikke kan nås uten å krysse en, eller flere isbreer. Det finnes gode muligheter for lokale guider som kan hjelpe en over isbreene.

 

Gjende og Bygdin

Jotunheimen har mye å tilby klatrere. Selv om Skandinavias høyeste fjell, Galdhøpiggen og Glittertind, finnes i østlige Jotunheimen, er både Hurrungane og Smørstabbtindane i den vestlige delen vel så egnet for klatring av ulik vanskelighetsgrad. Området byr på en rekke flotte ruter og på det meste må man forsere hele 15 overheng, noe som vil sette selv en erfaren klatrer på prøve. Den beste fjellkvaliteten er å finne på toppene mellom Gjende og Bygdin.

 

Bortsett fra de mest populære rutene i Hurrungane er mange av rutene i Jotunheimen knapt beskrevet. Dermed innbyr Jotunheimen på en rekke turer for de oppdagelsesglade som liker ukjente, krevende ruter. De fleste rutene i Jotunheimen er vanligvis vesentlig mindre frekventerte enn de mest populære områdene i Alpene. Ulempen med klatring i Jotunheimen er det ustabile klimaet, da spesielt på Hurrungane, som har noe av det verste været i området. Alle som har planer om å klatre her bør derfor legge inn godt med tid.

 

Mobiltelefondekning i fjellet er ikke veldig pålitelig. Redningsoperasjoner er organisert av politiet som koordinerer med Røde Kors og lokale alpine redningsgrupper. Det er derfor anbefalt at alle har med seg walkie talkie og GPS med pingsignal.

 

Historie

Tidligste besøkende til Jotunheimen var reinsdyrjegere og botanikere. Imidlertid kan Jotunheimens alpine historie spores tilbake til Chr. Boecks og B.M. Kailhaus som klatret fjellene her tilbake i 1820. H.N.S. Wergeland gjorde den første vellykkede bestigningen av Glittertind i 1842. Første vellykkede bestigningen av Galdhøpiggen ble gjort i 1850 av Steinar Sulheim.

 

William Cecil Slingsby of Yorkshire gjorde totalt 15 turer til Norge mellom 1872 og første verdenskrig. Hans første bestigning var av Store Skagastølstind 21.7.1876. Turen gikk over Slingsbybreen og blir av mange betraktet som starten på norsk fjellklatring. Innen 15 år ble de fleste fjellene i Hurrungane besteget, hovedsakelig av danske Carl Hall. De mest kjente norske klatrerne på denne tiden var Matias Soggemoen, Johannes Vigdal og Ola Berge.

 

Sesongen
Tradisjonelt starter sommersesongen for klatring i juli. Med unntak av juni og juli har temperaturer en tendens til å holde seg under frysepunktet. Til tross for at juli er den varmeste måneden, er den også ofte våt, så juni og august er månedene med best vær. Vinterklatring er ekstremt vanskelig da værforholdene varierer enormt og flere av isbreene er meget vanskelig å krysse.

 

Vinterklatring er på sitt beste om våren. På denne årstiden kan man bestige flere av toppene i øst. På denne årstiden kan været i perioder være meget stabilt, men det er ingen garanti. Faren på denne tiden er dog laviner og steinfall. Det anbefales derfor ikke at man klatrer på denne tiden uten å forhøre seg med de lokale klatrerne. Værvarsel for Jotunheimen oppdateres flere ganger daglig av Norsk Meteorologisk institutt.

Fanaråken Opp

Motbakkeløpet Fanaråken Opp ble første gang arrangert i 2002. Siden har det populære løpet blitt arrangert hvert år og antall deltakere øker nesten hvert år. Fanaråken Opp starter 868 meter over havet ved Turtagrø Hotel. Derfra går turen 8,4 km opp fjellet før målgang på 2.068 meter over havet. Målgang er på Fanaråken ved nord-Europas høyest beliggende turisthytte. Alt i alt er det en høydeforskjell på hele 1.200 meter og løpet har flere ganger vært en del av Norgescupen i motbakkeløp. Fanaråken opp arrangeres i samarbeid med Aktiv mot kreft og hele overskuddet går uavkortet til kreftsaken. Med hjelp av gode sponsorer gir Fanaråken opp hvert år 5000 kr + 25 kroner pr. deltaker til den gode saken.

 

Løypen

Løypen er målt med presisjon og måler nøyaktig 8,4 km. De første 900 meter av løypen er belagt med asfalt og man går i en fin slakk stigning slik at man får en relativ rolig start. I det deltakerne kommer opp til Sognefjellsvegen, går man over på grus innover mot neste mellomstasjon som ligger på Helgedalen. Etter drikkestasjonen bærer det til fjells og de neste fem kilometerne har en stigning på nesten 200 meter per kilometer. Det er her man virkelig begynner å kjenne hardkjøret. I det man passerer 4 kilometersmerket er man allerede over 1.000 meter over havet. Løypen ble i 2013 betydelig utbedret med hjelp av sherpaer fra Nepal.

 

De ulike klassene

Deltakere på Fanaråken opp kan melde seg på både mosjonsklassen, som går uten tidtaking, og i konkurranseklassen, som er med tidtaking. Prisen på deltagelse varierer fra 150 kroner til 350 kroner. Alle som melder seg på og betaler avgift før 17. Mai vil kunne delta til redusert pris.

 

Mosjon 1550

Mosjon 1550 er et eget løp som arrangeres samme dag som hovedløpet på Fanaråken. Mosjon 1550 er et tilbud fra arrangøren til alle som føler Fanaråken opp blir litt for krevende. Dette løpet startar i Turtagrø, før turen går videre opp mot Fanaråken og over målstreken som ligger på 1.600 meter over havet. Alle deltakere er med i trekningen av flotte premier og man kan også vinne gratis deltakelse på andre bakkeløp i regionen. Man trenger ikke melde seg på Mosjon 1550. Løpet er åpent for alle og man kan registrere seg ved startporten.

 

Krav til deltakerne

Alle deltakere på Fanaråken opp er pliktig å stille med sekk på ryggen. Sekken skal veie minimum to kilo inkludert vekten av sekken selv. Deltakerne som stiller i klassen med tidtaking må selv sørge for å ha med seg vann og mat for veien opp og ned. Ved målgang blir alle sekker kontrollert for riktig vekt. Om en deltaker går i mål med en sekk som blir funnet å veie mindre enn to kilo, vil det bli lagt til tre minutter på slutttiden. Dersom sekken ved målgang veier mindre en 1,5 kilo vil vedkommende bli diskvalifisert. Grunnet de oppdateringer som er gjort til løypen er det ikke lov å stille til start med sko som har pigger under.

 

Passer for alle
Fanaråken opp er et flott bakkeløp som passer for de aller fleste, uansett kondisjon. Det viktigste er å delta og de fleste deltakerne deltar mer for turens del enn best mulig tid. På vei opp til Fanaråken er det lagt inn fire drikkestasjoner og ved alle blir det selvsagt servert saft fra Lerum. På stasjon to og fire er det i tillegg lett servering for dem som ønsker det. Etter oppgraderingen som ble gjort i 2013 er hele løypen opp til toppen av en slik bredde og kvalitet at både de med og uten tidtaking kan bevege seg i løypen på samme tid.

Vinjerock

Vinjerock er en rockefestival som arrangeres hvert år på Eidsbugarden i Jotunheimen. Festivalen finner sted 1060 meter over havet og er Norges største festival som finner sted over tregrensen. Festivalen ble arrangert første gang i 2006 og har sett flere av Norges aller største artister opptre. Vinjerock er oppkalt etter den norske dikteren og journalisten Aasmund Olavsson Vinje, som i sin tid bygde den første private hytten på Eidsbugarden allerede i 1868. Vinje er også kjent som mannen som ga Jotunheimen sitt navn. Vinjerock er en meget spesiell festival og kombinerer rock, store artister, fjellsport og en rekke utendørsaktiviteter.

 

Aktiviteter

I tillegg til å kunne oppleve flere store artister over tre dager, kan de besøkende kose seg med guidede toppturer på Norges høyeste fjell, trene fjellklatring, spille sandvolleyball, oppleve norsk kultur, nyte lokale råvarer og matretter som går mange hundre år tilbake i tid.

 

Artister

Siden festivalen første gang gikk av stabelen i 2006 har en rekke store artister og band stått på scenen. Både DumDum Boys, Thomas Dybdahl, Minor Majority, Ken Hensley, Bigbang, Sivert Høyem, Johndoe, Blood, Sweat & Tears. Madrugada, Kaizers Orchestra, Animal Alpha, Valkyrien Allstars og Karl Seglem har alle tatt turen til Vinje. Festivalen har også hatt besøk av en rekke utenlandske artister og band fra både Canada, Sveits, Tsjekkia og Sverige. 2008 ble det første året arrangøren kunne vise til økonomisk overskudd. Dette ble selvsagt markert med en enorm fest i 2009, da festivalen hadde artister som Marit Larsen, Tommy Tokyo, CC Cowboys, Stein Torleif Bjella og Bo Kaspers Orkester på plakaten. I 2010 ble festivalen utsolgt allerede i slutten av april. Etter flere år med stor suksess, så man seg i 2011 tvunget til å ikke avholde festivalen. Festivalområdet trengte sårt oppgradering og da nyheten slapp, meldte mer enn 100 frivillige fra hele landet seg til å hjelpe til med arbeidet. Året etter ble festivalen utsolgt etter bare to timer.

 

Overnatting

Tyinholmen er den naturlige innkvarteringen for de som vil besøke Vinjerock. Tyinholmen kan tilby hytter, leiligheter og enkeltrom. I terrenget rundt Tyinholmen er det også mange flotte steder man kan sette opp telt på. Det er kun 3 km mellom Tyinholmen og Eidsbugarden og det settes opp busser som går kontinuerlig. Eidsbugarden er også et meget godt alternativ. Her finner man både hotell, restaurant, den Norske Turistforenings hytte og en rekke private hytter som er til utleie i festivalhelgen.

 

Aasmund Olavsson Vinje

Aasmund Olavsson Vinje levde i perioden 6. april 1818 til 30. juli 1870 og var en berømt poet og journalist som er husket for sin poesi og reiseskildringer fra hele verden. Han ble også sett på som banebrytende i sin bruk av Landsmål, i dag kjent som Nynorsk. Vinje ble født inn i en fattig, men belest familie i Vinje. Han hadde en frodig apetitt for å lære og i lengre perioder forsørget han seg selv med å undervise andre. Han gikk på samme skole som en annen stor forfatter, Henrik Ibsen. Han gikk videre på universitetet i Oslo hvor han studerte jus.

 

Vinje gjorde mye for å artikulere forskjellen mellom by og bygdeliv i Norge og var blant de mest sofistikerte eksponentene for norsk nasjonalromantikk. Til tross for dette var han også kjent for sin kritiske skepsis og evne til å alltid se begge sider av en sak. Han var meget politisk aktiv og ble fratatt sin lisens som advokat etter å ha kritisert den norske regjerings utenrikspolitikk.

 

Blant hans mest kjente arbeid finner man Ferdaminni fraa Sumaren, som han ga ut i 1860. Boken skildrer hans opplevelser fra en reise hvor han fulgte kong Charles fra Oslo til Trondheim i anledning hans kroning i Nidarosdomen. I boken kommer det klart frem at Vinje satt langt større pris på møtene med vanlige folk langs ruten, enn møtet med de kongelige.

Eidsbugarden

Eidsbugarden er et turistanlegg som ligger ved den vestlige enden av Bygdin i enden av fjellkjeden Jotunheimen helt sørøst i Jotunheim. Gården ligger like i utkanten av Jotunheimen nasjonalpark i Oppland fylke. I 1959 ble det satt opp et minnesmerke på Eidsbugarden av den norske dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som i mange år av sitt liv hadde en privat hytte på Eidsbugarden. Venner og tilhengere av den gamle dikteren jobbet i mange år med å opprette minnet som en takk til hans enorme bidrag til forståelse av norsk natur og styrking av norsk nasjonalidentitet.

 

Eidsbugarden i moderne tid

I dag er Eidsbugarden et ganske stort fjellanlegg med et hotell som ble bygd i 1909 og en ny restaurant som ble lagt til i 2006. I tillegg har den Norske Turistforening en egen hytte på anlegget som i dag kan betjene mer enn 150 personer. Som del av anlegget har de de siste 40 årene også blitt satt opp mer enn 160 hytter som alle er privateide. Langs Bygdin-innsjøen finner man flere turisthytter. På vestsiden av innsjøen ligger Eidsbugarden, mens man på nordsiden finner Torfinnsbu og på østsiden ligger Bygdin turisthytte. Om sommeren blir disse hyttene besøkt av mange hundre personer på jakt etter flotte fjellturer og enormt gode fiskemuligheter. På vinterstid kommer turistene for å nyte lange dager på ski og snøscooter. Den første helgen i august hvert år arrangeres Vinjerock-festivalen på Eidsbugarden. Gjennom årene har store artister som Dumdum Boys, Thomas Dybdahl og Ken Hensley spilt på festivalen.

 

Bygdin-innsjøen

Bygdin er en stor innsjø som ligger ved foten av fjellkjeden Jotunheimen. Bygdin er regulert og det normale nivået til innsjøen ligger mellom 1.048 og 1.057 meter over havet. Den dekker et areal på 46 km². Innsjøen er over 25 km lang, men er meget smal. På det meste er dybden på hele 215 m.

 

Nasjonalparken

Jotunheimen nasjonalpark er en av Norges vakreste og mest besøkte nasjonalparker. Området er anerkjent som et av landets fremste tur- og fiskeområder. Nasjonalparken dekker 1.151 km² og utgjør med det den største delen av området Jotunheimen. Nasjonalparken er også et yndet område for alle som liker toppturer. I parken finner man ikke mindre enn 250 topper som alle strekker seg over 1900 meter over havet, inkludert Nord-Europas to høyeste fjell, Galdhøpiggen på 2.469 meter, og Glittertind på 2.465 meter. Nasjonalparken dekker det meste av fjellområdet Jotunheimen, inkludert Hurrungane, mens Utladalen og omgivelsene rundt ligger innenfor Utladalen landskapsvernområde, selv om de i stor grad grenser mot nasjonalparken. Geografisk ligger området både i Oppland og Sogn og Fjordane fylke. Geologisk er Jotunheimen det man omtaler som en prekambrisk provins. Isbreer har skåret ut de harde Gabbrofjellene i Jotunheimen og etterlater mange daler og majestetiske topper som strekker seg helt til Nordkapp.

 

Dyrelivet i området rundt Eidsbugarden

Dyrelivet i området er fantastisk og på en helt vanlig dag kan man være heldige å oppleve både reinsdyr, elg, hjort, røyskatt og jerv. De fleste innsjøer og elver har en god bestand av flott ørret.

Jotunheimen har vært brukt som jaktmark i flere tusen år og det er funnet rester av jaktleire som stammer fra steinalderen. Gjenstander som er funnet strekker seg gjennom både stein-, bronse-, og jernalder. Det er også funnet rester av en gammel handelsvei som trolig ble brukt av innbyggerne i Lom-traktene. Veien strekker seg over Sognefjellet og ga befolkningen nord for Gudbrandsdalen tilgang til handelsstanden i Bergen. Store vogner med ulike gårdsprodukter ble dratt over fjellet og solgt i Bergen, før man returnerte med viktige produkter som salt, jern, lut og lutefisk.

 

Eidsbugarden og området rundt er i dag et av de mest besøkte friluftsområdene i Norge og her er det fullt liv året rundt.

Glittertind

Glittertind er det nest høyeste fjellet i Norge og strekker seg 2.465 m over havet, inkludert isbreen som ligger på toppen. Uten isbreen er fjellet 2.452 m. Fjellet ligger i Lom kommune, i fjellområdet kjent som Jotunheimen. Glittertind hadde tidligere vært utfordrer til tittelen som det høyeste fjellet i Norge, ettersom tidligere målinger viste at Glittertind, inkludert isbreen, var litt høyere enn Galdhøpiggen på 2.469 meter over havet. I 1917 ble fjellet offisielt målt og det ble da registrert med en høyde av 2.481 meter, men så var det spørsmålet om man skulle telle med isbreen i fjellets fulle høyde. Diskusjonen varte i mange år, men ettersom isbreen smeltet betraktelig, ble det etterhvert avklart av Norges høyeste fjell er og alltid har vært Galdhøpiggen.

 

Først besteget

Toppen av Glittertind ble besteget for første gang i 1841 av Harald Nicolai Storm Wergeland og Hans Sletten. Harald Nicolai Storm Wergeland var en norsk offiser, politiker og fjellklatrer. Etter å ha nådd graden av general i 1859, tjente han som forsvarsminister i flere perioder mellom 1857 og 1868. Han ble senere tildelt graden av generalløytnant. Wergeland ble født i Bergen som sønn av Ingeborg Bergithe Lassesen Wergeland og hennes mann Gierth Christian Storm. En nevø av prest og politiker Nicolai Wergeland og fetteren til dikteren Henrik Wergeland, den feministiske forfatteren Camilla Collett og militæroffiser Oscar Wergeland. Hans militære karriere ble tidlig pekt ut da han var bosatt hos Camilla Collett og militæroffiser Oscar Wergeland i store deler av barndommen. Rundt 1840 ble Wergeland tildelt arbeidet med å kartlegge en rekke fjellområder i Norge for forsvaret. Hans første oppdrag var å ta for seg fjellkjeden Jotunheimen. Wergeland ble en av de aller første i Norge til å offisielt kartlegge Jotunheimen, inkludert høyder som Galdhøpiggen og Glittertind.

 

Hvordan bestige Glittertind i dag

Glittertind kan i dag bestiges relativt enkelt fra Spiterstulen hytte som ligger på vestsiden av fjellet. Fra hytten har man en klatretur på ca 1.300 meter. Fjellet kan også bestiges fra østsiden, hvor man finner Glitterheim-hytta. Fra Glitterheim er det en relativ bratt tur opp, men den er til gjengjeld bare på 1.000 meter. Siden Glitterheim ligger i nasjonalparken, er det dog en lengre tur da man ikke kan nå hytten med bil. Her må man gå hele veien fra nasjonalparken og opp. Turer opp Glittertind er meget populære og på sommerstid er det kun Galdhøpiggen som bestiges av flere personer. Når man nærmer seg toppen og skal forsere isbreen som kranser toppen bør man være forsiktig. Selv om isbreen er helt uten sprekker, kan den på varme sommerdager være meget glatt og besøkende opplever ofte å bli gjennombløte av smeltevannet som blåser over toppen. Utsikten på toppen er selvsagt fantastisk. Øst og sørøst for Glittertind er det knapt noen andre topper og dermed kan man beskue det meste av de nordlige og østlige delene av Oppland-regionen når man har kommet seg opp på toppen. Alle kjente bilder som er malt fra toppen av Glittertind, er av utsikten fra den østlige flanken som ligger like under toppen.

 

Spiterstulen

Spiterstulen er en gammel fjellgård som nå er en turiststasjon. Den gamle stuen ligger i dalen Visdalen i Lom i Oppland. Spiterstulen ligger 1.100 meter over havet, midt mellom de to høyeste fjellene i Norge, Galdhøpiggen og Glittertind. Det er i dag den største turisthytten i Jotunheimen, og har rundt 230 senger. Hytten kan lett nås med bil og er derfor det mest populære utgangspunktet for turer opp de to majestetiske fjellene. Spiterstulen var opprinnelig en hytte for gjetere, men ble allerede i 1836 utvidet til å ta mot gjester som ville besøke fjellene. I 1881 startet arbeidet med å tilrettelegge for turistnæring. Anlegget har siden blitt utvidet flere ganger.

Galdhøgpiggen

Galdhøpiggen er det høyeste fjellet i Norge, Skandinavia og Nord-Europa. Det strekker seg hele på 2.469 meter over havets overflate. Galdhøpiggen ligger i Lom kommune, i Jotunheimen fjellområdet. Galdhøpiggen har sitt navn fra gammelnorsk og er en kombinasjon av ordet høpigg, som betyr pigg eller spike, og det gamle stedsnavnet Galhø, som på sin side stammer fra en gammel vei som gikk mellom Gudbrandsdalen og Sogn og som passerte like under fjellet.

 

Historie

Geologisk sett tilhører Galdhøpiggen, som de fleste av Sør-Norges fjell, de Skandinaviske fjellene. Fjellet består av stein typen gabbro, en hard, men meget grovkornet stein som finnes i det meste av fjellene i Jotunheimen. Under istiden var hele fjellet gjemt og ettersom isen smeltet fikk det sin nåværende form. Teorien om at den høyeste toppen i Norge holdt seg over isen under istiden, har gjennom årene blitt avvist av en rekke kjente geologer fra hele verden. Det at toppen aldri var dekket av is passer godt med den nåværende floraen i området, men passer ikke overens med dagens kunnskap om istykkelse og isbreer.

 

I mange år visste ikke geologer at Galdhøpiggen faktisk var det høyeste fjellet i Norge. Tittelen som Norges høyeste fjell ble derfor holdt av Snøhetta på Dovre i mange år. Trolig er grunnen til dette at Snøhetta er lang mer synlig. Siden Galdhøpiggen ligger relativt skjult, ble det ikke gjort noen forsøk på å bestige fjellet før i 1844, mens Snøhetta på sin side ble besteget allerede i 1798 som del av en vitenskapelig reise til området. Først i 1844 gjorde geologen og fjellklatreren Baltazar Mathias Keilhau to mislykkede forsøk på å nå toppen av Galdhøpiggen 

 

På sitt tredje og siste forsøk, kom han helt opp til nabotoppen som senere fikk navnet Keilhaus topp. Den ligger 2.355 m over havnivå og er nærmeste toppen til Galdhøpiggen. Etter å ha besteget nesten hele fjellet måtte Keilhau gi tapt grunnet dårlig vær og han fikk aldri oppleve å komme seg helt til topp på det mektige fjellet. Først seks år etter at Keilhau måtte gi opp, kom de første menneskene seg opp til toppen. De tre var bonden Steinar Sulheim, lokal lærer Arnesen og kirkesjefen i Flotten. Etter å ha besteget toppen og registrert høyden fikk Galdhøpiggen tittelen som Norges høyeste fjell i 1952.

 

Tilgang og moderne turisme

Tilgang til toppen av Galdhøpiggen er i dag ikke særlig vanskelig. Fra Juvasshytta, som ligger på 1850 meter, er det bare 5 km opp til toppen. Turen tar ca. tre timer, inkludert de 45 minuttene det tar å krysse Styggebreen, mens turen ned tar ca. to timer. På de fineste dagene på sommerstid kommer så mange som 300 personer seg opp til toppen. Guider er nødvendig for å krysse isbreen, men de er tilgjengelig hver dag hele sommeren.

 

Galdhøpiggen kan også bestiges fra Spiterstulen-hytta som ligger i Visdalen. En teknisk veldig lett, men fortsatt litt anstrengende klatretur på 1300 meter. Denne turen tar ca. fire timer opp og to timer ned. Fra Spiterstulen trenger turgåere ikke å krysse Styggebreen og derfor er det ikke nødvendig med guide. På Juvasshytta er det et alpint skisenter med heis over breen og med en høyde 2200 meter over havet, er det den høyeste alpinbakken i Skandinavia. Galdhøpiggen skisenter er åpent fra juni og hele sommeren, så fremt veien er åpen.

 

Utfordreren

Galdhøpiggen ble tidligere utfordret for tittelen som det høyeste fjellet i Norge av Glittertind, da noen målinger viste at Glittertind var litt høyere, inkludert breen på topp. Denne breen har imidlertid krympet mye de siste årene og Glittertind er nå bare 2.464 meter over havet, inkludert isbreen. Derfor har tvisten blitt avgjort i Galdhøpiggens favør.

Lær om fjell Jotunheimen

Jotunheimen er et fjellområde på omtrent 3.500 km² i det sørlige Norge og er en del av det lange området kjent som De Skandinaviske Fjell. De 29 høyeste fjellene i Norge er alle å finne i Jotunheimen, inkludert det aller høyeste, Galdhøpiggen, som strekker seg hele 2469 meter over havet. Jotunheimen strekker seg mellom grensen av Oppland og Sogn og Fjordane fylke.

 

De Skandinaviske fjellene

De Skandinaviske fjellene, eller Scandes som de også kalles, er en fjellkjede som går gjennom den skandinaviske halvøya. De Skandinaviske fjellene blir ofte blandet med de skandinaviske kaledonidene, men de er to helt ulike fjellkjeder. Den vestlige siden av fjellene faller ned i Nordsjøen og Norskehavet og danner det vi kjenner som de norske fjorder, mens i nordøst svinger fjellkjeden gradvis over mot Finland. I nord danner de grensen mellom Norge og Sverige og selv ved Polarsirkelen har man høyder på så mye som 2000 meter. Fjellkjeden berører det nordvestligste Finland og ved dens ende på Nordkapp er det bare mindre høyder igjen.

 

Jotunheimen nasjonalpark

Jotunheimen nasjonalpark ble grunnlagt i 1980 og dekker et område på 1.151 km2. Hurrunganes fjellkjede ligger også innenfor nasjonalparken og er et vakkert skue med sine skarpe tinder som vokter over nasjonalparken. Langs grensen av nasjonalparken finner man Utladalen naturreservat som blant annet dekker Utladalen og fjellet Falketind. Jotunheimen er veldig populær blant turgåere og klatrere og den Norske Turistforeningen har en rekke hytter i området som de besøkende kan benytte seg av. Turistforeningen gjør også en formidabel jobb med å opprettholde en rekke merkede stier i hele nasjonalparken. Følger man stiene kan man trygt besøke flere av de høyeste toppene og alltid ha oversikt over hvor den nærmeste hytta befinner seg.

 

Den ukjente kunstneren

Det kjente maleriet “Gjende” viser en klippe som går ned i sjøen. Ved basen er det et populært gjestgiveri kalt Memurubu. Bildet ble malt av en ukjent kunstner da han var på tur i Gjendesheimen. Maleriet henger i dag i Nasjonalgalleriet og man søker ennå informasjon om hvem den ukjente kunstneren var. Alt man vet er at bilde ble malt rundt 1820 langs en av de mest populære stiene i Jotunheimen.

 

Nasjonal turistvei
For dem som ikke har mulighet til å vandre rundt i den enorme nasjonalparken, kan man oppleve deler av Jotunheimen ved å kjøre den nasjonale turistveien, Sognefjellveien, som går fra Skjolden til Lom. En annen mulighet er å kjøre RV 51 fra Gol til Vågå gjennom det naturskjønne området Valdresflya.

 

Navnets historie

Opprinnelig hadde ikke dette enorme fjellområdet et navn. Det var ikke før 1820 at den norske geologen og fjellklatreren Baltazar Mathias Keilhau, ga fjellkjeden navnet “Jotunfjeldene”, inspirert av det tyske navnet Riesengebirge. Jotunfjeldene ble senere endret til Jotunheimen av dikteren Aasmund Olavsson Vinje i 1862. Han fant inspirasjon til navnet fra norsk mytologi hvor man kan lese om en fjellkjede omtalt som Jötunheimr.

 

De viktigste fjellene

De viktigste fjellområdene i Jotunheimene er ansett for å være Galdhøpiggmassivet, også kalt Ymisfjell, Mørstabbtindan i vest og Hurrungane i sørvest. Samt tindene som ligger mellom Gjende og Bygdin. Disse er også kjent som Gjendealpene. Memurutindmassivet finner vi i øst og i nord ligger Glittertindmassivet i nord.

 

Jotunheimen skoen
Jotunheimen skoen er en skinnsko som ble oppdaget i Jotunheimen i august 2006. Tidlige undersøkelser viste at skoen hadde sin opprinnelse fra rundt 1000 e.Kr., men etterfølgende testing viste at den var minst tre tusen år gammel. Arkeologer anslår nå at skoen ble laget mellom 1800 og 1100 før Kristus. Dette gjør skoen til den eldste artikkelen av klær som noen gang er oppdaget i Skandinavia. Det ble oppdaget sammen med flere piler og en trespade. Ledende arkeologer konkluderte med at de hadde oppdaget et viktig jaktområde.

Forside

Nyt utsikten fra Norges høyeste fjell Galdhøpiggen, vandre langs de smale, populære åsene og nyt tradisjonell mat med lang historie.

 

Jotunheimen er et stort sett uforstyrret fjellområde i Øst-Norge, som dekker et område på rundt 3.500 kvadratkilometer. Fjellkjeden er del av Norges mest populære nasjonalpark og inkluderer landets to høyeste fjell Galdhøpiggen, 2.469 meter over havet, og Glittertind, 2.464 meter over havet. I tillegg finner man flotte fossefall, elver, innsjøer, isbreer og dype, grønne daler. Jotunheimen har den største konsentrasjonen av fjell som alle er høyere enn 2000 meter i hele Nord-Europa. Området innbyr til endeløse turer i vakker natur og et av høydepunktene er stien langs den smale Besseggen-høyden som går fra Memurubu-hytten til Gjendesheim-hytten. Utsikten gjør deg målløs og sørover ser man utover et smaragdfarget Gjendevatnetvann som ligger 984 meter over havet og nordover ligger Bessvatnsjøen hele 1.373 meter over havet. Det er et stykke natur det er vanskelig å beskrive med ord.

 

Aktiviteter

Jotunheimen er den ideelle destinasjonen for alle som liker langrenn, alpint, sykkelturer, fjellklatring og turer i urørt natur. Andre populære aktiviteter i Jotunheimen inkluderer rafting, klatring, grotteturer, fiske og ridning.

 

Jotunheimens far

Det var den norsk forfatter Aasmund Olavsson Vinje, som tilbrakte mye av sin tid i området og hadde hytte i nærheten av Bygdin i Valdres, som ga fjellområdet navnet “Jøtunheimen” i 1862. Ifølge Vinje, var det her Jotuns-trollene hadde sine hjem. Jøtunheimen ble senere Jotunheimen. Jotunheimen har lange, kulinariske tradisjoner og blant de populære lokale råvarene finner man blant annet urter, tørket kjøtt, pølser, ost, syltetøy og brød.

 

Overnatting
Det er mange steder man kan overnatte i Jotunheimen. Her er både hoteller, fjellhytter og uendelig med flotte steder man kan slå opp telt. Den Norske Turistforening har også en rekke hytter i området og flere av dem er åpen og betjent hele året. Jotunheimen er også hjem til Norges høyestliggende turisthytte, Fannaråkhytta. Hytta, som har sengeplass til 32 personer, er driftet av Den Norske Turistforening og ligger hele 2.068 meter over havet. Her er har man en vanvittig utsikt over hele området. Hytten er stengt på vinterstid, men er åpen for besøkende i perioden juni til september. Andre kjente hytter fra Den Norske Turistforening er Fondsbu-hytta som ligger sørvest i Jotunheimen på den gamle Eidsbugarden like ved Bygdin. Fondsbu er for mange kjent via tv-serien “Fjellfolk” som gikk på NRK tv. Glitterheim-hytta ligger 1.400 meter over havet og er det perfekte utgangspunktet for turer opp Glittertinden, Nautgardstinden, Memurutinden og Trollsteineggje.

 

Før du legger ut på tur i Jotunheimen
Før du gjør som mange tusen andre og legger ut på tur i Jotunheimen, bør du kontakte Den Norske Turistforening og/eller Norsk Fjellsenter. De kan hjelpe deg med oversikt over de ulike hyttene i området og gode råd for turen. Blant annet kan de hjelpe med kart over de ulike turstiene og informasjon om guidede turer i området. Flere av toppene her har isbreer og skal man begi seg opp på dem, bør man sikre at man har hjelp fra de lokale ekspertene.

 

Ti tips til turen

  • Planlegg reisen din og informer andre om ruten du har tenkt å vandre
  • Tilpass de planlagte rutene etter egen erfaring og værforhold
  • Vær oppmerksom på været og evt. advarsler om snø. Været i Jotunheimen snur raskt og er ofte brutalt
  • Vær forberedt på dårlig vær og kulde, selv på korte turer
  • Ta med nødvendig utstyr slik at du kan holde deg selv trygg og hjelpe andre om nødvendig
  • Velg sikre, kjente ruter
  • Bruk kart og et kompass. Sørg for at du alltid vet hvor du befinner deg
  • Husk at det er ingen skam å snu
  • Sørg for nok mat og spar energi
  • Søk ly om nødvendig